Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har invitert til debatt om Oslo-dominansen i Norge og om den arrogante makteliten som befinner seg i hovedstaden. Statsråden sier på departementets nettside at hun vil ha en god og rettferdig utvikling i Norge, og at hun vil debattere motmakt til hovedstadens dominans. Hun sier i dagens utgave av "Politisk kvarter" at den angivelig tiltagende sentraliseringen som ikke gir en "balanse mellom regionene" og at Sentralmakten har fått for mye å si. Hun snakker om den nasjonale kulturmakten, den politiske makten, finansmakten og om mediemakten. Hun går endog til felts mot folk i hennes eget regjeringsapparat som åpenbart ikke oppfyller hennes minstekriterier om det å være interessert i det som hender utenfor Oslo-gryta.
Selv om dette etter alt å dømme er søt musikk i ørene på hennes egne partivenner, så spiller hun på en del fordommer om Oslo som er åpenbart fullt av hull. Et hovedpoeng for Navarsete er at resten av landet forfordeles i forhold til Oslo. Det er tydeligvis ikke måte på hvor mye "godsaker" det finnes i Oslo i forhold til resten av landet. Bedre og bredere veier og kommunikasjoner, mange flere aviser, mange flere kulturtilbud. Navarsetes poeng er, underforstått, at Oslo får alt dette på bekostning av resten av landet.
For tre år siden la hennes forgjenger, og partifelle, Åslaug Haga, frem Stortingsmelding nr. 31 (2006-2007) "Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion". For de uinnvidde er en stortingsmelding en rapport fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt og/eller drøfter fremtidig politikk og er forarbeidet til proposisjoner (forslag) som fremmes i Stortinget om som innebærer vedtak av nye lover, opphevelser/endringer av eksisterende lover mv.
I denne meldingen var det et poeng for regjeringen, som Navarsete er medlem i, at "vår hovedstad er mest attraktiv [...] når den har et godt miljø, gode levekår og arbeid til alle. Hovedstaden er vår største storby og fungerer som kunnskapssenter og økonomisk og kulturelt tyngdepunkt".
Nå synes tydeligvis ikke Navarsete dette er et vesentlig poeng lenger. Selv om hovedstadsmeldingen ikke har ført til merkbare forandringer (enda) og at regjeringen utmerket seg med en visjonsløs politikk i forhold til en by på 570 000+ mennesker, så er det direkte kunnskapsløst av statsråd Navarsete å promovere åpenbare fordommer. Oslo tar seg ikke til rette i forhold til resten av kommune-Norge, men er med på å finansiere velferden i andre deler av landet, blant annet i fraflyttingsfylket som Navarsete er hjemme fra.
Jeg er selv verken født eller oppvokst i Oslo, så dette kan ikke er verken sjåvinisme eller revansjisme fra min side. Livet er ikke en fest i Oslo til alle døgnets tider og for alle byens innbyggere, den saken er glassklar for meg etter noen års botid her. "Elitene" Navarsete er forbannet på, er resten av oss forbannet på også, men kanskje av andre grunner. Og her våkner liberalisten i meg. En sentralmakt som ikke holdes i tøyler er som ild, en skremmende tjener og en fryktelig mester (fritt sitert etter George Washington).
Men hva er det Navarsete egentlig gjør som kommunal- og regionalminister? Hun klatter rundt noen penger til distriktsbutikker, gjør det vanskeligere for folk flest å bygge nytt eller bygge om på hus, og sørger for "gratis" ferge (som noen andre, for eksempel Oslofolk, må betale for). Utover dette er den regjeringen hun er medlem i, preget av en helt klar anti-Oslo-profil. Dette ser man på innvandrings- og integreringspolitikken, kriminalpolitikken og samferdselspolitikken.
Navarsetes kamp mot "elitene" er å anse som en dårlig vits, når hun selv tilhører denne eliten og skummer fløten på vegne av sitt eget parti.
Så hva synes Fremskrittspartiet om hovedstaden og dens dominans?
Fremskrittspartiet mener det er et stort paradoks at det går en flyttestrøm fra periferi til sentrum, samtidig som det årlig bevilges anseelige midler til distriktsutviklingsbegrunnede tilskudd via inntektssystemet. Av det kan man se at norsk distriktspolitikk for lengst er gått ut på dato, og at denne regjeringens (såvel som tidligere tiders regjeringer, der også Sp har hatt en hånd på roret) bruker virkelmidler som er sementert inn i en trivell og lite fremtidsrettet tankegang som innebærer at dersom distriktene skal bestå, så må distriktene vektlegges. Dette merker man best med overfinansiering av tjenesteproduksjon i grissgrendte strøk, blant annet gjennom det håpløse forvaltningsnivået fylkeskommunen.
Fremskrittspartiet vil også slippe kommunene fri og gi kommunene muligheten til å styre mer selv. Når Navarsete vakkert snakker om kommune-Norge, så er det hun og "eliten" hennes i regjeringsapparatet som pålegger kommunene oppgaver de ikke har penger til, og belønner ineffektiv drift og sløsing av fellesskapsmidler. Den samme "eliten" med Navarsete i spissen er ikke interessert i verdiskapning i distriktene, de kan i alle fall ikke påberope seg å være opptatt av det all den tid samferdselsproblematikken rundt om i landet gjør det bortimot klin umulig å drive næringsvirksomhet uten at det lønner seg.
Det er slike signaler og prioriteringer som de siste 50 årene har ført til en flytting til sentrale strøk i Østlandsområdet.
Nei, Navarsete, dette holder ikke! Det nytter ikke å gi Oslo skylden for at folk flytter fra blant annet bostedskommunen hennes, Lærdal i Sogn og Fjordane. Det blir som å snakke stygt til seg selv i speilet.
Ha en god dag!
tirsdag 20. april 2010
fredag 16. april 2010
Velkommen til ROBEK
Hei,
Avisen Nationen formidler i dag nyheten om at ti nye kommuner har havnet i Registeret for betinget godkjenning og kontroll, bedre kjent som ROBEK-listen. Dette er alle kommunepolitikeres og kommuneadministratorers aller verste mareritt. Som Kommunal- og regionaldepartementet skriver er dette en godkjenningsordning som er begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Økonomisk ubalanse er i kommuneloven definert i § 60, og stipulerer at kommuner (eller fylkesting) som har vedtatt årsbudsjetter uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, eller som har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på den, eller som har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt, eller at man ikke følger plan for dekning av underskudd - ikke kan vedta opptak av lån eller inngå langsiktige avtaler om leie av bygninger, anlegg med mere, før dette godkjennes av departementet.
Med andre ord, har kommunestyret (eller fylkestinget) skuslet bort sine midler, så settes de under administrasjon, og befolkningen får ikke et forbedret tjenestetilbud.
Per dags dato befinner det seg 53 kommuner og 0 fylkeskommuner i dette registeret. Nå kan man fra rødgrønt hold argumentere for at dette er langt mindre alvorlig enn da det i desember 2004 befant seg så mange som 118 kommuner på ROBEK-listen (og dermed skylde på Bondevik II-regjeringen), men bak alle festtalene om en forbedret kommuneøkonomi og den rødgrønne regjeringens "heoriske" kamp for bedre økonomiske rammevilkår for kommune-Norge, skjuler det seg flere bomber.
Den ene sprang etter fremleggelsen av KOSTRA-tallene (KOmmune-STat-RApporteringen, som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt - for de uinnvidde) i 2009, viste det seg at kommune-Norge gikk med et negativt driftsresultat - forenklet kalt underskudd.
For regjeringens del druknet denne nyheten i all viraken rundt finanskrisen, og ingen tok de mange bekymringsmeldingene fra kommunene særlig seriøst. Selv om kommunene fikk en del krisepakkemidler tilført, var ikke disse på langt nær nok til å løse utfordringene som finnes der ute i form av galopperende lønns- og pensjonsutgifter i tillegg til betydelige etterslep og nyinvesteringer som er blitt gjort på bekostning av drift.
Er det ene og alene den rødgrønne regjeringens feil at 53 kommuner (foreløpig) må bøye nakken og be om Fylkesmannens tillatelse til å utøve sitt selvstyre? Selvsagt ikke! En del kommuner og deres politikere har ikke vært spesielt dyktige og tatt sine mandat alvorlig når de må velge mellom å legge ned en skole eller om de skal nedlegge et sykehjem. Men regjeringens "aksiom" om at de har bedret kommunenes økonomiske situasjon er blitt akseptert av mange uten at man har etterprøvd det empiriske grunnlaget for dette.
Regjeringspartiene har helt siden de la frem sitt første statsbudsjett for året 2006 bommet både i forhold kostnadsvekst og demografi. KS opplyser at halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008. Det er derfor liten grunn til å tro at antallet "innmeldinger" på ROBEK-listen vil bli færre enn "utmeldingene". Og med nye oppgaver til fylkeskommunene, er det grunn til å anta at vi ikke om lenge vil få en eller flere av disse på ROBEK, noe vi ikke har hatt her i landet siden 2006.
Så hva mener Fremskrittspartiet om dette? Vi mener at kommuneøkonomien må styrkes for fortsatt å gi rom for utbygging av kommunalt tjenestetilbud innenfor sektorer som eldreomsorg og skole. Vi vil også gi kommunene tilbake det de tapte da selskapsskatten ble overført til staten. Vi vil avvikle rammefinansieringssystemet gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av primæroppgavene innenfor skole og omsorg, basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.
Ha en god dag!
Avisen Nationen formidler i dag nyheten om at ti nye kommuner har havnet i Registeret for betinget godkjenning og kontroll, bedre kjent som ROBEK-listen. Dette er alle kommunepolitikeres og kommuneadministratorers aller verste mareritt. Som Kommunal- og regionaldepartementet skriver er dette en godkjenningsordning som er begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Økonomisk ubalanse er i kommuneloven definert i § 60, og stipulerer at kommuner (eller fylkesting) som har vedtatt årsbudsjetter uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, eller som har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på den, eller som har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt, eller at man ikke følger plan for dekning av underskudd - ikke kan vedta opptak av lån eller inngå langsiktige avtaler om leie av bygninger, anlegg med mere, før dette godkjennes av departementet.
Med andre ord, har kommunestyret (eller fylkestinget) skuslet bort sine midler, så settes de under administrasjon, og befolkningen får ikke et forbedret tjenestetilbud.
Per dags dato befinner det seg 53 kommuner og 0 fylkeskommuner i dette registeret. Nå kan man fra rødgrønt hold argumentere for at dette er langt mindre alvorlig enn da det i desember 2004 befant seg så mange som 118 kommuner på ROBEK-listen (og dermed skylde på Bondevik II-regjeringen), men bak alle festtalene om en forbedret kommuneøkonomi og den rødgrønne regjeringens "heoriske" kamp for bedre økonomiske rammevilkår for kommune-Norge, skjuler det seg flere bomber.
Den ene sprang etter fremleggelsen av KOSTRA-tallene (KOmmune-STat-RApporteringen, som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt - for de uinnvidde) i 2009, viste det seg at kommune-Norge gikk med et negativt driftsresultat - forenklet kalt underskudd.
For regjeringens del druknet denne nyheten i all viraken rundt finanskrisen, og ingen tok de mange bekymringsmeldingene fra kommunene særlig seriøst. Selv om kommunene fikk en del krisepakkemidler tilført, var ikke disse på langt nær nok til å løse utfordringene som finnes der ute i form av galopperende lønns- og pensjonsutgifter i tillegg til betydelige etterslep og nyinvesteringer som er blitt gjort på bekostning av drift.
Er det ene og alene den rødgrønne regjeringens feil at 53 kommuner (foreløpig) må bøye nakken og be om Fylkesmannens tillatelse til å utøve sitt selvstyre? Selvsagt ikke! En del kommuner og deres politikere har ikke vært spesielt dyktige og tatt sine mandat alvorlig når de må velge mellom å legge ned en skole eller om de skal nedlegge et sykehjem. Men regjeringens "aksiom" om at de har bedret kommunenes økonomiske situasjon er blitt akseptert av mange uten at man har etterprøvd det empiriske grunnlaget for dette.
Regjeringspartiene har helt siden de la frem sitt første statsbudsjett for året 2006 bommet både i forhold kostnadsvekst og demografi. KS opplyser at halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008. Det er derfor liten grunn til å tro at antallet "innmeldinger" på ROBEK-listen vil bli færre enn "utmeldingene". Og med nye oppgaver til fylkeskommunene, er det grunn til å anta at vi ikke om lenge vil få en eller flere av disse på ROBEK, noe vi ikke har hatt her i landet siden 2006.
Så hva mener Fremskrittspartiet om dette? Vi mener at kommuneøkonomien må styrkes for fortsatt å gi rom for utbygging av kommunalt tjenestetilbud innenfor sektorer som eldreomsorg og skole. Vi vil også gi kommunene tilbake det de tapte da selskapsskatten ble overført til staten. Vi vil avvikle rammefinansieringssystemet gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av primæroppgavene innenfor skole og omsorg, basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.
Ha en god dag!
Velkommen til min blogg
Hei,
Til dere som ikke kjenner meg, så er navnet mitt Tore Andreas Larsen og jeg er politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppes kommunal- og forvaltningsfraksjon.
Jeg vil i denne bloggen komme med noen betraktninger på de saksfeltene som hører inn under denne fraksjonens arbeidsområde, og disse er:
- Kommunal forvaltning
- Regional- og distriktspolitikk
- Innvandringspolitikk
- Boligforhold
- Bygningssaker
- Nasjonale minoriteter
- Samiske spørsmål (unntatt reglene om valg til Sametinget)
- Saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning
- Statens fellesadministrasjon
- Statlig personalpolitikk (herunder lønns- og pensjonsforhold)
- Partistøtte
Dette er ganske omfattende områder og jeg skal ikke på noen måte underslå det faktum at jeg ikke er ekspert på alle disse områdene. Men jeg håper mine betraktninger på disse sakene blir tatt imot, debattert og at de av dere som ønsker det kommenterer det jeg kommer med og korrigerer meg på saklig grunnlag.
Velkommen til min blogg!
Til dere som ikke kjenner meg, så er navnet mitt Tore Andreas Larsen og jeg er politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppes kommunal- og forvaltningsfraksjon.
Jeg vil i denne bloggen komme med noen betraktninger på de saksfeltene som hører inn under denne fraksjonens arbeidsområde, og disse er:
- Kommunal forvaltning
- Regional- og distriktspolitikk
- Innvandringspolitikk
- Boligforhold
- Bygningssaker
- Nasjonale minoriteter
- Samiske spørsmål (unntatt reglene om valg til Sametinget)
- Saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning
- Statens fellesadministrasjon
- Statlig personalpolitikk (herunder lønns- og pensjonsforhold)
- Partistøtte
Dette er ganske omfattende områder og jeg skal ikke på noen måte underslå det faktum at jeg ikke er ekspert på alle disse områdene. Men jeg håper mine betraktninger på disse sakene blir tatt imot, debattert og at de av dere som ønsker det kommenterer det jeg kommer med og korrigerer meg på saklig grunnlag.
Velkommen til min blogg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)