Velkommen til den nye antisemittismen. Not.

Så er det bekreftet, det jeg og mange med meg har fryktet, men som vi ikke har hatt konkret informasjon på: jødiske skoleelever i Oslo utsettes ofte for trakassering og trusler på grunn av sin religiøse tilhørighet. I en rapport analyse- og kommunikasjonsbyrået Perduco har utarbeidet på oppdrag av Oslo kommune fremkommer det at ett av tre jødiske barn i Oslo-skolen for jødehets.

Dette tyder på at den giften jøder er blitt utsatt for gjennom århundrer ikke på langt nær er bekjempet, verken i Norge eller andre steder i Europa. I en undersøkelse for noen år tilbake var tendensen den samme også i Frankrike, og også jøder i Tyskland og andre steder opplever noe av det samme.

Hvor kommer dette fra, spør man seg kanskje? Det er vanskelig å fri seg fra tanken om at de demografiske endringene i Norge og Europa er svaret, og at dette har en kobling til innvandring fra land i Nord-Afrika, Midt-Østen og Sør-Asia, der antisemittisme er stuerent. Det er for enkelt å hevde at det kun er konflikten mellom israelere og arabere som er forklaringsgrunnen, og at folk flest (eller skoleelever flest) mener at det de blir eksponert for gjennom media er eneste grunnen.

Det gulpes ofte opp et grunnleggende jødehat i deler av den islamske verden, blant annet gjennom diverse religiøse ledere eller opinionsdannere, som blant annet Yusuf al-Qaradawi som så sent i 2009 på TV-kanalen al-Jazeera, og gjengitt i Aftenposten uttalte at holocaust var guddommelig straff for jødene. Islamsk Råd Norge, statsfinansiert med norske skattekroner tok heller ikke avstand fra dette. Sammenhengen synes åpenbar.

Hva er det som gjør antisemittismen stueren i islam? Islamforskerne blir ikke helt enig med seg selv, og da mener jeg mainstream-forskere som opptrer meget politisk korrekt og som slår ihjel en hver motforestilling mot deler av islamsk teologi/ideologi som 'islamofobi'. Profeten Muhammed hadde et heller anstrengt forhold til jødiske stammer i Medina, av hvilke den mest kjente - Banu Qurayza - ble utslettet etter beleiringen av Dhul Qa'dah i år 627. Mot slutten av sitt liv gav også Muhammed sine tilhengere ordre om å tvinge alle ikke-muslimer ut av Hijaz, den provinsen i dagens Saudi Arabia der de hellige byene Mekka og Medina ligger.

Nå vil sikkert noen si at dette ikke stemmer, men Muhammeds forhold til jødene, slik dette gjengis av den historiske mest tidsnære kilden innen islam, Ibn Ishaq, var preget av Muhammeds higen etter å spre sin lære. Etterhvert som det ble åpenbart for Muhammed at jødene ikke ville innrømme ham profetstatus, ble var hans holdning til jøder ikke akkurat preget av dialog.

Historieskrivningen om dette emnet er omfattende, men jødene ble sett på som sære og uvillige av mange innen islam, og bedre ble det ikke da stormufti av Jerusalem, Muhammed Amin al-Hussaini, innledet sitt beryktede samarbeid med Nazi-Tyskland og møtte Adolf Hitler. al-Hussaini var arkitekten bak den arabiskspråklige nazipropagandaen som ble spydd ut over eteren i Egypt på 1940-tallet, og som er blitt dokumentert av amerikanske ambassadeansatte på den tiden, og gjengitt i boken "The Flight of the Intellectuals" av Paul Berman. En av de som støttet al-Hussaini er også en gammel kjenning for de som er interessert i utviklingen av dagens islamisme - grunnleggeren av Det muslimske brorskapet, Hassan al-Banna. al-Hussaini og al-Banna var og er viktige informasjonskilder for de islamistiske gruppene i Midt-Østen og Nord-Afrika, og som var klart antisemittiske.

Antisemittisme i hitleristisk språkdrakt i land uten særlige demokratiske tradisjoner og med et anstrengt forhold til Israel og jøder. Koblingen er åpenbar, og dermed er ikke materialet i undersøkelsen til Perduco en overraskelse for undertegnede. Kampen mot jødehatet er ikke over.

Hva mener Fremskrittspartiet?
Fremskrittspartiet har uttrykt sterk bekymring for den voksende antisemittismen både innenriks og utenriks, og mener det er viktig å beskytte den jødiske befolkningen i Norge. Før sommeren skal et representantforslag om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge (fremmet av KrF, men støttet langt på vei av FrP) behandles i Stortinget.

Fremskrittspartiet mener regjeringen er for passive i forhold til antisemittismen i Norge, og ikke er kontante nok i forhold til å bekjempe den. Det er på høy tid å skjønne hvor dette absurde hatet får sin næring fra. Og det er ikke gamle frontkjempere som står for dette, det har et mer eksotisk opphav i Norge i 2011.

Velkommen til samhandling

Vi er blott to uker fra at stortingsflertallet setter godkjentstemplet på den mye omtalte samhandlingsreformen, en reform som medfører at kommunene overtar et større ansvar for helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. For mer bakgrunn for reformen finnes på KS' sine nettsider.

Men det er mange ubesvarte spørsmål som enda ikke er besvart om hvilke konsekvenser denne reformen kommer til å få. Blant annet er det vanskelig å få et grep om beregningsgrunnlaget kommunene skal legge til grunn for å ta høyde for denne reformen i sine budsjettarbeid. Disse tallene kommer regjeringen formodentlig med i oktober, og dette vil medføre en del ekstraarbeid som gjør mye uforutsigbart for kommunene.

Et av tallene KS opererer med er medfinansieringen som kommunene skal stå for. I korte trekk går dette ut på at det gjøres en korreksjon i Kommuneproposisjonen 2012 på 4,76 mrd kroner som skal tas ut av budsjettrammen til spesialisthelsetjenesten og som kommunene skal bruke til å samhandle for. Regjeringen legger til grunn at kommunenes maksimale betaling per innleggelse settes til 30 000 kroner. Det er riktignok ikke alle innleggelser eller tilstander som omfattes av reformen (kirurgi, fødsler mv), men det er grunn til å sette dette beløpet betydelig lavere enn 30 000 kroner. Reformer implementeres sjelden i sin helhet over natten, og for at kommunene skal kunne løse disse oppgavene er det viktig at de grepene som skal til gjøres nennsomt.

KS er heller ikke overbevist om at den nye kostnadsnøkkelen som legges til grunn kommer til å treffe. Ifølge kostnadsberegninger gjort av PricewaterhouseCoopers vil oppbyggingen (og utbyggingen) av kommunale behandlingstilbud kreve betydelige ressurser. Dette kommer samtidig som kommunene allerede har en sterkt presset økonomisk situasjon, og reformen vil kreve et kompetanseløft i kommune-Norge vi ikke har sett rekkevidden av.

Hva mener Fremskrittspartiet om samhandlingsreformen?
FrP mener reformen er overilt, og at kommunene ikke har et godt nok grunnlag til å løse de utfordringene som ligger i reformen. Det ene utfordringen er kommunestrukturen, i og med at halvparten av landets 430 kommuner (429 fra 1.1.2012) har under 5000 innbyggere og ikke har et tjenesteproduserende apparat som er dimensjonert de oppgavene som ligger i reformen. Fremskrittspartiet etterlyste i behandlingen av stortingsmelding 47 (2008-2009) en klar definisjon av hvilke pasientgrupper som kommunene skulle overta behandlingsansvaret for. Grunnen til dette er at tilbudene må dimensjoneres lokalt og bygges opp på en hensiktsmessig måte. Med tanke på at kommunene innen 2016 skal ha et øyeblikkelig hjelp-tilbud utbygd og klart, påfører dette også kommunene ekstrakostnader som det ikke er mulig å få et godt grep om.

Samhandling er vel og bra, men perspektivene i reformen synes ikke vel gjennomtenkt.